Ting som tar slutt. Jeg liker det ikke.

Nå har de siste innleggene handlet om andre, så jeg tenkte å skrive et som handler om meg. Det er jo tross alt MIN blogg.

Nå nærmer det seg slutten av første semster her med stormskritt. Jeg har hatt mine siste vanlige timer dette semesteret, og vi har bare avslutninger igjen. Så har jeg ferie hele desember og januar. Da er det mange folk som drar hjem, og mange som ikke kommer tilbake. Det er veldig trist, jeg liker ikke ting som tar slutt, det har jeg aldri gjort. For da savner jeg det bare. Vi får 4 nye jenter som skal flytte inn til oss, noe som blir spennende og skummelt. Jeg liker de gamle. Og ei av de drar hjem til USA, og ei anna til Nepal, så hvem vet om jeg noengang ser de igjen? Det er så merkelig å se noen hver dag, bo med de, og så plutselig er de borte og du aner ikke om dine veier noengang vil krysse deres igjen. Jeg har lært mye av disse jentene, og jeg liker å ha dem rundt meg. I går hadde vi vår siste housematedinner, hvor alle jentene i huset gikk ut og spiste sammen. Det var en bittersøt opplevelse, for det var gøy, men så var det liksom siste ganga.

Så får jeg litt flashback til når vi sluttet på Kongshaug, da så jeg de samme folka nesten hver dag i 3 år, gjorde alt med dem, og plutselig var alt over, og nå ser jeg dem ikke på et år, hvertfall. Det føles som så lenge siden vi sluttet på haugen, og det føltes som livet var over, og nå er det et helt nytt liv, og noe av det er på vei til å ta slutt. Hvorfor kan ikke ting bare være som de er?
Men så samtidig har jeg nå blitt veldig glad i mitt nye liv, for det er bra på en helt annen måte. Så jeg antar det som er bra med at noe tar slutt er at noe nytt begynner. Og det er som regel bra på sin egne nye måte.

Ok, this is way too deep. Men så er det det jeg tenker på nå, så sånn får det bare bli.